I dag, 9. januar 2023, overleverte Norsk Kjernekraft en rapport som tar for seg svakheter med Rystad Energy sin rapport om kjernekraft i Norge. Rapporten belyser også en rekke aspekter omkring fordeler med energikilden for Norge i lys av totalitet.

Rapporten finnes som vedlegg i bunnen av denne pressemeldingen, og brevet som ble oversendt lyder:

Kunnskapsgrunnlaget for norsk energipolitikk

Den 27. november fikk departementet overlevert rapporten «Kjernekraft i Norge – endelig rapport», produsert av Rystad Energy på oppdrag fra Fornybar Norge, Norsk Industri og NHO.

Rapportens konklusjon var at Norge bør avvente til 2035 med å avgjøre om kjernekraft kan være en del av den fremtidige norske energimiksen. Det ble lagt til grunn et premiss om at staten skal finansiere en eventuell kjernekraftutbygging, og at finansiell risiko skal minimeres.

Rapporten har i ettertid mottatt massiv kritikk, en kritikk Rystad Energy kun har svart avvikende på, og svært sent. Rystad Energys «svar», blant annet i et innlegg i DN, er også blitt tilbakevist av flere. Rystad Energy bruker kostnader som motargument for igangsetting av kjernekraft per nå, men forskere ved både NTNU og NHH viser i to ulike avisinnlegg 9. januar i henholdsvis EnergiWatch og DN at Rystad benytter både feil tall og feil regnemetodikk. Konsekvensen er at Rystad Energy ender opp med altfor høye kostnadsestimater som de så legger til grunn for sin konklusjon. Det gjør konklusjonen ugyldig.

Vi vil trekke frem to forhold som følger hvis Rystad Energys rapport legges til grunn:

For det første garanterer Rystad Energys anbefaling at Norge vil komme sent i gang med kjernekraft, dersom denne teknologien skulle vise seg konkurransedyktig.

For det andre følger det av Rystad Energys rapport, gitt korrigering av feil havvindkostnader, at flytende havvind ikke er konkurransedyktig (Rystad Energy benyttet ved en feiltakelse 2021 tall for havvind, som er 50% lavere enn de faktiske tallene for 2023).

Gitt Energidepartementets og Arbeiderpartiets iver for havvind, virker dermed Rystad Energys rapport som et underlig kunnskapsgrunnlag å bygge sin energipolitikk på. 

Prosessen i etterkant av rapporten har dessuten vært mildt sagt uryddig og stiller spørsmål ved motivet til de som bestilte rapporten. Det eksemplifiseres ved at daværende rektor ved NTNU valgte å refse to NTNU-forskere offentlig for å ha tatt til orde mot rapporten, en refs som ble formidlet av rektor til NHO og Norsk Industri på forhånd, og som ble «applaudert» av Norsk Industris Knut Sunde i form av SMS-utveksling. De to forskerne lanserte samme dag som Rystad Energy en rapport i form av et bokkapittel som så på kjernekraft i Norge i lys av totalitet, og som konkluderte motsatt av Rystad Energys rapport. Mens Rystad Energy sin rapport ikke har vært underlagt noen form for fagfellevurdering, har NTNU-forskernes bidrag gjennomgått standard kvalitetssikring av vitenskapelige arbeider fra universitetsansatte.

Vi reagerer derfor skarpt på at verken NHO eller LO forholder seg til kritikken som er framkommet, ei heller NTNU-forskernes bidrag, og at de i forbindelse med lansering av den oppdaterte strategien for Kraftløftet 4. januar uten videre legger til grunn Rystad Energys rapport, og at de på side 44 for eksempel bruker ordene: «Rapporten viser oss at: Kjernekraft er ikke svaret på kraftbehovet i Norge på kort og mellomlang sikt».

En rapport hvis konklusjoner mangler objektivt faglig grunnlag, og hvor kritiske røster blir forsøkt sensurert, bør ikke legges til grunn for den energipolitiske debatten i Norge.

Vi håper Energidepartementet og Arbeiderpartiet deler denne oppfatningen. Hvis dere derimot skulle mene at Rystad Energys rapport skal legges til grunn for deres videre arbeide, vil vi gjerne ha deres begrunnelse for denne vurderingen.

Vår egen analyse av Rystad Energys rapport

Som vedlegg til dette brevet, vedlegger vi vår egen rapport: «Tekniske innvendinger til Rystad Energys rapport: Kjernekraft i Norge». Vi håper og tror dere vil finne den av interesse.

På samme måte som Rystad Energys rapport er bestilt av aktører med økonomiske egeninteresser, vil det kunne innvendes at vår rapport ei heller er uavhengig.

Det er for så vidt riktig, men det er en viktig forskjell: Norsk Kjernekraft arbeider for våre aksjonærers regning og risiko. Disse ser store kommersielle muligheter for kjernekraft i Norge, siden de mener kjernekraft før eller siden vil måtte bli en del av den norske energimiksen. Vi er ikke leiesoldater, vi har «skin in the game».

Vi tror at vår rapport vil tydeliggjøre hvorfor profesjonelle investorer ønsker å ta denne risikoen. I tillegg til å nyansere Rystad Energy sitt kostnadsbilde, så adresserer vår rapport også kjernekraft i lys av totalitet for Norge, ikke minst med tanke på arbeidsplasser, forsyningssikkerhet, bevaring av natur og reduserte systemkostnader.

Energipolitikk mot 2030

Det er vanskelig for oss i Norsk Kjernekraft AS å forstå hvorfor Fornybar Norge, NHO og Norsk Industri velger kjernekraft som sin hovedmotstander i det energipolitiske ordskiftet i Norge. Vi har vært tydelige på at kjernekraft tidligst kan være på plass i Norge i løpet av 10-15 år. Tidsperspektivet er i tråd med uttalelser fra Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, som sier at nasjoner som ikke har hatt kjernekraftvirksomhet fra før, vil trenge 10-15 år å få det på plass. Hvis kjernekraft viser seg konkurransedyktig i fremtiden, vil altså både sol- og vind kunne være gode broteknologier til denne fremtiden.

For Norges energipolitiske fremtid er det viktig at vi beveger oss videre fra denne lite konstruktive debatten som NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge har tatt initiativ til.

Vi tror også at disse aktørene selv etter hvert vil dele denne oppfatningen.  

Norsk Kjernekraft AS ber derfor om følgende: 

1. Vi ønsker at Energidepartementet og regjeringen sikrer et energipolitisk dansegulv slik at kjernekraft kan konkurrere med andre utslippsfrie energiformer. Konkurranse må til, også mellom energiformer i Norge.

2. Dette betyr at Energidepartementet og regjeringen umiddelbart begynner å kartlegge behov for, samt igangsette tiltak som vil kunne sikre at kjernekraft kan etableres i Norge.

Det er ikke slik at dette vil stjele ressurser fra andre kortsiktige energiløsninger. Tvert imot er det viktig at man i iveren for å nå 2030-målene ikke ødelegger for gode løsninger som skal sikre for de enda større og mer krevende skrittene som må bli tatt etter 2030 og frem mot 2050. Ifølge DNV, vil den største økningen i kraftforbruk i Norge komme etter 2040, noe som passer godt tidsmessig med tanke på kjernekraft.

Vi stiller gjerne til et møte omkring disse aspektene, hvis dere skulle ønske en dypere gjennomgang.

På vegne av Norsk Kjernekraft AS

________________________                                 

Jonny Hesthammer 

Styreleder