Spørsmål og svar om kjernekraft
Kjernekraft i Norge
Hva er Norsk Kjernekraft sine tanker rundt det radioaktive avfallet som er det som anses som den negative siden ved kjernekraft?
Det er i dag bred vitenskapelig anerkjennelse av at det finnes gode løsninger for radioaktivt avfall. EUs vitenskapspanel har skrevet en omfattende rapport om temaet, og vi har oppsummert det i en artikkel på forskning.no. Vi har også skrevet om det i Teknisk Ukeblad, Stavanger Aftenblad og Aftenposten. Håvard Kristiansen jobbet tidligere i Norsk Nukleær Dekommisjonering, som er en statlig etat som har ansvar for å håndtere det radioaktive avfallet som Norge allerede har, fordi vi har hatt fire reaktorer i Norge. Dette avfallet må håndteres på samme måte som avfall fra kjernekraftverk. De skrev mange rapporter om hvordan det kan gjøres. Du finner dem her. Det er mange rapporter og et stort fagfelt å sette seg inn i. Vi foreslår at dere begynner med å lese kronikkene i forskning.no og TU, og sender eventuelle spørsmål.
Hvor kommer brenselet fra?
Finnes det kjernekraftverk hvor det ikke er mulig å oppstå ulykker knyttet til reaktor-konstruksjonen og menneskelige feil?
Det finnes kjernekraftverk med det som kalles passive sikkerhetsfunksjoner. Det betyr at det ikke er behov for menneskelig inngripen dersom det oppstår en feil. Det betyr imidlertid ikke at man kan utelukke enhver risiko. Det er risiko ved all aktivitet, også ved kjernekraft. Når det er sagt, så viser statistikk at kjernekraft er like trygt som solkraft og vindkraft (se bildet under, som er fra Our World in Data eller rapporten fra EUs vitenskapspanel). Statistikken fra Our World in Data er historisk og gjelder derfor i størst grad for gamle kjernekraftverk (de som har vært i drift de siste 60 årene). Rapporten fra EUs vitenskapspanel viser at moderne kjernekraftverk (såkalt generasjon 3+) er enda tryggere, og den klart tryggeste energikilden av alle.
Hvor realistisk er det å få gjennomført en utbyggelse av kjernekraftverk, spesielt med tanke på støtte fra samfunnet og regjeringen og penger?
Vi mener at det er realistisk å lykkes med kjernekraft i Norge og at det er nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet. Meningsmålinger, både fra Opinion og Kantar (se slide nr. 17) viser at det er flertall for kjernekraft i befolkningen, og at langt flere støtter kjernekraft enn er imot. Kjernekraft er langt mer populært enn havvind. Alle partiene på Stortinget, unntatt SV, har landsmøtevedtak om å vurdere eller bygge kjernekraft. SV fjernet i vår et gammelt vedtak om at de var imot kjernekraft. Mer enn 40 kommuner har tatt kontakt med oss for å få mer informasjon om kjernekraft, og vi har inngått et samarbeid med fem kommuner. Innlandet fylkeskommune har vedtatt at kjernekraft bør utredes. Regjeringen er i dag skeptisk, men det er naturlig at det tar litt tid før de følger etter folkeopinionen. Energipolitikk tar tid.
Små kjernekraftverk (små modulære reaktorer, SMR) av den typen vi skal bygge koster like mye som andre store industri- og kraftutbygginger og kan finansieres uten statlige subsidier. Investeringskostnaden for en reaktor som produserer 2,5 milliarder kWh i året er på rundt 15 milliarder kroner.
Hvorfor er det bedre å bygge og drifte små modulære kjernekraftverk enn store kjernekraftverk som man ser i andre land?
Flere land jobber nå for å ta i bruk SMR. En fordel med SMR er at det blir mindre prosjekter, som betyr:
- Lavere investeringskostnad og dermed lavere risiko, og dermed lavere renter (investorer krever høy avkastning for å investere i risikofylte prosjekter). Det er enklere å skaffe penger til en SMR som koster 15 milliarder enn til et stort kjernekraftverk som koster 100 milliarder. For et typisk kjernekraftverk utgjør renter og avkastningskrav to tredeler av totalkostnadene. Derfor er det viktig å få lave renter.
- Den første gangen man gjør noe, så blir det ofte dyrere, vanskeligere og mer tidkrevende enn når man har gjort det noen ganger før. Sånn er det med alt her i livet, også med kjernekraft. En fordel med SMR er at selv hvis det første kraftverket som bygges koster dobbelt så mye som planlagt, så blir kostnadsoverskridelsen mye mindre (i kroner og øre) enn om et stort kjernekraftverk blir dobbelt så stort som det skulle. Etter å ha bygget den første og andre reaktoren, vil man ha lært en hel del ting som gjør at de påfølgende prosjektene blir billigere. Slik er det også med store reaktorer, men det er raskere læringskurver for SMR.
- Mindre reaktorer kan enklere tilpasses det lokale kraftbehovet og kapasiteten i kraftnettet. Det er noen steder i Norge hvor det er stort nok kraftbehov eller godt nok kraftnett til at man kan bygge et kraftverk på et par tusen megawatt, men det er langt flere steder hvor man kan bygge et kjernekraftverk på 300-1000 megawatt.
- Mindre reaktorer betyr at det er mindre og færre deler som skal settes sammen på byggeplassen. Det er kort sagt færre ting som kan gå galt og det er lettere å sette sammen en liten reaktor enn en stor reaktor. Dette reduserer risikoen for tidsoverskridelser.
- Mindre reaktorer krever ikke like spesialiserte fabrikker som store reaktorer. Det er flere verft som kan bygge en liten reaktor enn en stor. Med flere leverandører får man raskere leveranser, raskere læringseffekter, mer konkurranse og dermed lavere kostnader og mindre risiko for forsinkelser og kostnadsoverskridelser.
Ulempen med SMR er at forsyningskjedene ikke er etablert enda, og at det derfor vil ta lengre tid å skaffe en SMR i dag enn å skaffe et stort kjernekraftverk basert på en reaktortype som nylig har blitt bygget et annet sted, f.eks. AP-1000 som har blitt bygget i USA og Kina, APR-1400 som har blitt bygget i Sør-Korea og Abu Dhabi eller EPR som har blitt bygget i Finland. For Norges del, spiller ikke denne forskjellen så stor rolle siden vi uansett må bruke tid på konsekvensutredning, konsesjonssøknad, politiske beslutninger og andre ting som vil ta en del tid. Men for land som har godkjente lokasjoner for nye kjernekraftverk og som har politisk vilje, så vil store reaktorer være et godt alternativ i dag.