Ny forretningsmodell for Norsk Kjernekraft – off-grid sammen med industri

Forretningsidé: Norsk Kjernekraft vil bygge SMR «off-grid» i tilknytning til industri som trenger pålitelig strøm (f.eks. datasentre) og tilgang til varme (f.eks. hydrogenproduksjon). Derved sikres industrien pålitelig strøm og Norsk Kjernekraft sikres god prosjektøkonomi. Samtidig kan fornybar kraft fristilles til andre formål. Vinn-vinn for alle parter.

«Off-grid» SMR vil bli brukt der hvor det gir mening ut fra et helhetlig ståsted. Vanlig tilknytning til nettet vil fremdeles blir vurdert hvor det gir mening, for eksempel der hvor det allerede er eller planlegges omfattende nettinfrastruktur. Hybride løsninger er også aktuelt.

Bakgrunn: Nullutslippsmålet er viktig, men dette vil ikke bli nådd med mindre man samtidig klarer å få til lønnsom økonomisk vekst. Veldig ofte fremstår nye energiløsninger som kun mulige hvis noen tar på seg store økonomisk kostnader, som oftest skattebetalerne i en eller annen form. I Norsk Kjernekraft tror vi at noe så stort som en energitransformasjon ikke kan subsidieres frem, det må skje som følge av reell bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk verdiskapning.

Fremtidig kraftbehov i Norge: Kraftdebatten i Norge handler i alt for stor grad om hva som trengs for å nå nullutslippsmålene, og det er mange meninger om nettopp dette. Prognosene varierer fra 50 TWh til 233 TWh med ny kraftproduksjon. Voldsomt spenn. I virkeligheten er spennet enda større. AI er enorm kraftkrevende, og forskere mener at i fremtiden kan energibehovet gå nesten mot uendelig. I motsetning til sement eller stål, finnes det nesten ingen grense for hvor mange beregninger menneskeheten og AI kan ønske å foreta i fremtiden.

Nytt perspektiv: Søkelyset må dermed rettes inn mot hvor mye kraft Norge kan produsere på bærekraftig vis. Dersom vi kun skal ha fornybar kraftproduksjon, så begrenses produksjonen av hvor mye areal vi er villig til å ta i bruk og hvor stabil strøm som kan leveres (med økende mengde væravhengig kraft i energimiksen). Når Norge når «taket» på kraftproduksjon (for eksempel på grunn av manglende tilgang på areal), så vil naturlig nok økonomisk vekst stagnere når «taket» er nådd. Dersom våre naboland ikke har et slikt «tak», så vil de kunne fortsette å øke kraftproduksjonen, og dermed ha fortsatt økonomisk vekst. Sverige og Finland har en klar fordel ved at de har besluttet å bygge ut mer kjernekraft. Fordi kjernekraft er svært lite arealkrevende, kan de øke sin kraftproduksjon og dermed sikre kontinuerlig økonomisk vekst. De får derfor et konkurransefortrinn. (Roan og Storheia vindkraftverk som utgjør Fosen-saken, har et planområde på 62 km2. En SMR fra GE Hitachi leverer 37% mer strøm, helt uavhengig av været, på 0,05 km2. Vindkraftverkene krever altså 1240 ganger mer areal og leverer 37% mindre strøm, og kun når det blåser).

Mer om kunstig intelligen: Inntoget av kunstig intelligens gjør eksisterende prognoser om kraftbehov ugyldige. I utgangspunktet er behovet for dataprosessering og datalagring, i motsetning til alt annet, ubegrenset. Kunstig intelligens akselererer dette behovet eksponentielt. Et søk med ChatGPT bruker mange ganger mer kraft enn et søk med Google. Det betyr i realiteten at det ikke lenger finnes en begrensning i kraftbehov. Vi kommer til å ta i bruk alt som produseres, og når vi stanger i taket, så vil strømprisene øke, og de med størst betalingsvilje blir vinnerne.

Ny forretningsmodell for kjernekraft i Norge: Små modulære reaktorer kan bygges der kraftbehovet er. Da vannkraften ble bygget ut, så ble industrien etablert der fossefallene var. Nå kan kraftproduksjonen skje der hvor industrien befinner seg. Fordi kjernekraft, i likhet med vannkraft, varer i 100 år (med to oppgraderinger etter hhv 60 og 80 år), så gir det mulighet til å gjenskape det vannkraften har gjort for Norge. Etter at kraftverkene er nedbetalt, så leverer de billig (20-25 øre/kWh) strøm i ytterligere 70-80 år – slik vannkraften har gjort.

I tillegg til strøm, produserer kjernekraft mye varme. Damp med høy temperatur kan brukes til varmekrevende industri. Det kan være til produksjon av stål og aluminium, men også til karbonfangst, samt produksjon av hydrogen, ammoniakk og e-fuels. Restvarmen kan brukes til fjernvarme. Alt dette reduserer behovet for strøm, og derved også behovet for nettutbygging.

 Norsk Kjernekraft ønsker derfor å bygge SMR i tilknytning til industriområder hvor både strøm og varme kan utnyttes. Så bygger vi kraftverkene «off-grid» (også kalt «behind-the-meter»), altså at kraftverkene ikke kobles på nettet. Det øker verdien på strømmen fordi man unngår nettleien. På den måten bedres prosjektøkonomien for kjernekraftverkene, noe som er spesielt viktig for de første kraftverkene som blir dyrere enn de neste. Samtidig vil industrien få garanterte strømleveranser, noe som har stor verdi for en del industriaktører.

I mange tilfeller vil det være krav om reserve (redundant) kraftforsyning for å unngå at svikt i strømforsyningen fører til anleggsstillstand. Batterier bli uforsvarlig dyrt om kraftbehovet er stort. Alternativer kan være dieselgeneratorer eller hydrogenbaserte brenselceller. Samtidig bygges allerede i dag nettinfrastruktur til både datasentre og industriparker. Det nettet vil i fremtiden kunne fristilles med off-grid SMR, og derved fungere som redundant kraftforsyning. Det er totaliteten i prosjektet som avgjør hvorvidt og hvordan redundant kraftforsyning ivaretas.

Konklusjon: Norsk Kjernekraft vil bygge SMR «off-grid» i tilknytning til industri som trenger pålitelig strøm og tilgang til varme. På den måten kan kommunene bygge industri og arbeidsplasser, samt sikre økonomisk vekst for kommende generasjoner. Da kan også fornybar kraftproduksjon fristilles til andre formål. Vi plager ingen, og ingen trenger å plage oss. Det bør være attraktivt sett fra et politisk ståsted. Vinn-vinn med andre ord.

Eksempel: Google sitt datasenter i Skien

Norge er attraktivt for datasentre fordi vi har et kjølig klima og betraktes som et trygt land. Men det vil ikke være vilje til å bygge ut mange datasentre dersom kraften skal leveres fra arealkrevende fornybart. Med kjernekraft unngås denne problemstillingen. I tillegg skaper kjernekraftverket mange arbeidsplasser, både direkte til drift av kraftverket, og indirekte til industrien som bygges.

Google har sagt at de, over de neste to tiårene, ønsker 840 MW strøm til sitt datasenter i Skien. Energiminister Terje Aasland (som kommer fra Skien) har sagt at Skien kommune selv må skaffe til veie kraften. Fungerende ordfører har sagt at de vil vurdere kjernekraft.

Norsk Kjernekraft kan bygge 3-4 stk SMR på 300 MW i tilknytning til datasenteret. Det vil levere 900-1200 MW strøm (7,5-10 TWh i året) på et areal tilsvarende et par-tre fotballstadioner. Det er nok til å drifte datasenteret og for eksempel en grønn elektrolysefabrikk for hydrogen (hvor varmen kan utnyttes). I tillegg vil varmen kunne brukes i industrien i Grenlandsområdet. Det kan redusere strømbehovet til for eksempel Herøya industripark.

Ved å bygge kjernekraftverket off-grid og i tilknytning til varmekrevende industri, så sikres Norsk Kjernekraft god prosjektøkonomi, samtidig som kommunen(e) kan bygge industri og arbeidsplasser og sikre økonomisk vekst for kommende generasjoner. Fornybar kraftproduksjon kan da kanalises mot andre behov i Norge.

Dette kan gjentas andre steder i Norge. Da kan Norge nå sitt nullutslippsmål og samtidig ha økonomisk vekst i tiårene framover. I tillegg vil dette bidra til å redusere behovet for nettutbygging og inngrep i norsk natur.