Fremtidens rene energi
Norsk Kjernekraft tar ikke stilling til hvordan Norges totale energimiks skal se ut. Vår ambisjon er å få etablere kjernekraft på like vilkår som andre energialternativer. Norge er et svært godt land for kjernekraft, både politisk, geologisk og klimatisk, med et stort potensiale for kompetanseoverføring fra olje- og gass-industrien.
Norsk natur gir solide forutsetninger
Norge har naturgitte og samfunnsmessige forutsetninger som gjør landet godt egnet for kjernekraft. Stabil geologi, lang kystlinje, kaldt klima, robust energiinfrastruktur og politisk stabilitet gir trygge og effektive rammer for moderne kjernekraftverk. Gjennom kjernekraft kan Norge tilrettelegge for industriell vekst med langsiktig tilgang på ren, stabil og rimelig strøm.
Geologisk stabilitet
Lang kystlinje og tilgang på kjølevann
Robust energiinfrastruktur
Kaldt klima og stabile temperaturforhold
Sterk sikkerhetskultur
Politisk og institusjonell stabilitet
Hvorfor kjernekraft?
Kjernekraft har egenskaper som er avgjørende for et robust energisystem: den gir svært lave klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, produserer store mengder stabil energi med høy oppetid, har lang levetid, og er underlagt strenge sikkerhetskrav med kontrollert og trygg håndtering av avfall. I tillegg er det den minst arealkrevende og naturutbyggende energiformen vi har i dag. Samlet gjør dette kjernekraft til en energiform som kan levere fossilfri, forutsigbar og trygg energi de i 60 til 100 år.
Ansvarlig håndtering av kjernefysisk avfall
Håndtering av radioaktivt avfall er en integrert og regulert del av kjernekraft. Norge er allerede pålagt å bygge deponi for lagring av radioaktivt materiale knyttet til forskningsreaktoren på Kjeller. Spørsmålet er ikke om vi skal ha et depo, men når, og med hvilken kapasitet. Norsk Kjernekraft AS kan her bidra med kompetanse og økonomi.
Avfallshåndtering
Vår strategi for sikker og bærekraftig håndtering av kjernefysisk avfall følger de strengeste internasjonale standarder.
Sikker lagring
Moderne teknologier og geologiske barrierer sikrer fullstendig isolasjon av radioaktivt materiale fra miljøet, med solide sikkerhetsmarginer.
Hvor lang tid tar kjernekraft?
Å etablere et kjernekraftverk er et langsiktig industriprosjekt som går gjennom flere faser før anlegget settes i drift. Prosessen omfatter politiske avklaringer, planlegging, finansiering, bygging og til slutt flere tiår med energiproduksjon.
Når prosjektet brytes ned i disse fasene blir det tydelig hvor tiden faktisk brukes. En stor del av tidsbruken ligger i regulatoriske prosesser og planlegging, mens selve byggingen utgjør en mindre del av prosjektets totale levetid. Når anlegget først er i drift kan det produsere stabil energi i 60 år, og med oppgradering trolig opp mot 100 år.
Politisk aksept og regulatorisk avklaring
Før et kjernekraftverk kan bygges må prosjektet behandles av myndigheter og forankres politisk. Dette inkluderer lovverk, konsesjonsprosesser, sikkerhetsgodkjenninger og regulatoriske vurderinger.
Formålet er å sikre at anlegget oppfyller strenge krav til sikkerhet, miljø og beredskap før prosjektet kan gå videre til detaljplanlegging.
Typisk tidsrom: 3–8 år
Planlegging og finansiering
I denne fasen utvikles prosjektet teknisk og økonomisk. Lokasjoner analyseres, anlegg designes og samarbeidsmodeller etableres med industrielle partnere, investorer og leverandører.
Det er også her kontrakter inngås og prosjektet forberedes for byggestart.
Typisk tidsrom: 2–4 år
Bygging
Når nødvendige tillatelser og finansiering er på plass starter byggingen av anlegget. Moderne reaktordesign og standardiserte komponenter gjør det mulig å gjennomføre byggingen mer effektivt enn tidligere generasjoner kjernekraftverk.
Før oppstart gjennomføres omfattende testing og sikkerhetskontroll av alle systemer.
Typisk tidsrom: 4–7 år
Drift
Når anlegget er satt i drift leverer kjernekraft stabil energi døgnet rundt. Moderne kjernekraftverk er konstruert for svært lang levetid, med løpende vedlikehold og oppgraderinger gjennom driftsperioden.
Den lange levetiden gjør at energien kan leveres stabilt til industri og samfunn i flere generasjoner.
Typisk tidsrom: 60–100 år
Typiske motforestillinger
Vanlige motforestillinger handler som regel om sikkerhet, avfallshåndtering, kostnader, mangel på kompetanse, samt at vi ikke trenger kjernekraft. Mange av motforestillingene gjelder enten gamle kraftverk eller er ikke i samsvar med forskning.
Kjernekraft er en av de aller tryggeste måtene å produsere energi på. I for eksempel USA (som har en betydelig andel av verdens kjernekraftverk) er ingen privatpersoner noensinne blitt drept eller skadet på grunn av kjernekraft, i løpet av hele den 50-årige historien til sivil kjernekraft. Det er tryggere å jobbe i et kjernekraftverk enn på et kontor.
Det er fysisk umulig for reaktoren i et kjernekraftverk å eksplodere sånn som en atombombe (“atomeksplosjon”) – nei, Tsjernobyl var ikke en atomeksplosjon, det var “bare” en dampeksplosjon (som for så vidt forteller noe om hvor heftig det at vann går over i gassform kan være…). Atomvåpen er konstruert på en spesiell måte og har veldig mye mer spaltbart materiale (MYE høyere anrikning) enn et kjernekraftverk, så det kan heller ikke skje ved et uhell at kjernekraftverket plutselig blir som en atombombe.
Nei. Utslippene av stråling fra et kjernekraftverk er veldig små. Hvis man bor innenfor en 75 km radius til et kjernekraftverk vil du i gjennomsnitt få en ekstra stråledose hvert år på ca 0.0001 mSv som kommer fra kraftverket. For å sammenlikne, så får den gjennomsnittlige nordmannen ca 4/4.5 mSv hvert år fra andre kilder (størstedelen er den såkalte naturlige bakgrunnsstrålingen).
Dette er en sånn type påstand der det er vanskelig å si sikkert hva som er svaret, men et par ting er sikkert: Land som for eksempel Nord-Korea har klart å skaffe seg atomvåpen helt uten noen som helst hjelp eller støtte – de har ikke kjernevåpen i dag fordi de fikk hjelp til å starte en sivil kjerneindustri som så ble til en våpenindustri. Kjernekraft er dessuten den beste måten å ufarliggjøre de våpnene som allerede eksisterer (hvis det er ønske om det, da, selvfølgelig); de består nemlig av helt fantastisk spaltbart materiale som er helt nydelig å bruke som brensel i et kjernekraftverk – og dermed gi oss den elektrisitetetn vi så gjerne vil ha. For land som har skrevet under på ikke-spredningsavtalen, så er det ekstremt strengt og kontrollert, nettopp for å unngå spredning av kjernefysiske våpen.
Denne er jo litt gøy å ta tak i… For det er faktisk ganske så motsatt: Kjernekraft produserer veldig SMÅ mengder avfall sammenliknet med andre energikilder. Hvis man for eksempel ser på alt brukt brensel som er produsert i alle kanadiske kjernekraftverk i løpet av de siste 50 årene, så fyller disse seks NHL hockey-baner (!) En stor mengde av dette avfallet kan dessuten gjenvinnes, slik at den totale mengden avfall vil gå fra liten til bitteliten. Dessuten, i motsetning til avfallet som produseres fra fossilt brensel, som bare slippes rett ut i luften, blir avfallet fra kjernekraft tatt veldig godt hånd om.
Dette er faktisk på ingen måte sant. Det er over 400 reaktorer i verden i dag, og ca. 60 stykker er i ferd med å bygges. Men hvis man ser på tallene for andelen elektrisitet som kommer fra kjernekraft, har den gått ned de siste årene. Dette er ikke fordi det blir færre kjernekraftverk, men fordi det totalt sett i verden produseres mer elektrisitet, og økningen er større for andre måter å produsere energi på enn kjernekraft (for eksempel kull...). Så andelen går ned, men i absolutte tall er det en økning.
Allerede i dag driver strøm produsert fra kjernekraft både elektriske tog, T-baner og biler. Kjernekraft har også vært brukt (og brukes i dag) i store båter - atomdrevne hangarskip og ubåter (disse drives direkte av en reaktor i båten, og ikke indirekte fra strøm). Denne typen bruk av kjernekraft kan (og bør?) selvsagt utvides. Så, jo, kjernekraft kan absolutt gjøre noe med avhengigheten av olje.
Kjernekraftverk har ingen direkte utslipp av klimagasser når de produserer strøm. Som med all energiproduksjon oppstår det likevel utslipp gjennom hele livsløpet, for eksempel ved utvinning av materialer, bygging, drift og senere nedbygging av anlegg.
Ifølge en omfattende livsløpsanalyse fra FN (UNECE, 2022) har kjernekraft svært lave klimagassutslipp per produsert kilowattime, på nivå med vindkraft og lavere enn mange former for solkraft. Til sammenligning er utslippene fra fossile energikilder mange ganger høyere. Rapporten viser også at alle energikilder har miljøpåvirkning, men at kjernekraft (sammen med fornybar energi) er blant alternativene som gir lavest samlet klimaavtrykk over tid.
Ønsker du å lese hele rapporten finner du den på siden lær mer.
FAQ
Her finner du spørsmål og svar rundt kjernekraft og vårt selskap. Finner du ikke svar på det du lurer på, send oss gjerne spørsmål nederst på siden, så svarer vi ut ved anledning.
Det er i dag bred vitenskapelig anerkjennelse av at det finnes gode løsninger for radioaktivt avfall. EUs vitenskapspanel har skrevet en omfattende rapport om temaet, og vi har oppsummert det i en artikkel på forskning.no. Vi har også skrevet om det i Teknisk Ukeblad, Stavanger Aftenblad og Aftenposten. Håvard Kristiansen jobbet tidligere i Norsk Nukleær Dekommisjonering, som er en statlig etat som har ansvar for å håndtere det radioaktive avfallet som Norge allerede har, fordi vi har hatt fire reaktorer i Norge. Dette avfallet må håndteres på samme måte som avfall fra kjernekraftverk. De skrev mange rapporter om hvordan det kan gjøres. Du finner dem her. Det er mange rapporter og et stort fagfelt å sette seg inn i. Vi foreslår at dere begynner med å lese kronikkene i forskning.no og TU, og sender eventuelle spørsmål.
Kjernebrensel produseres gjennom en internasjonal og godt etablert verdikjede med flere steg. Først utvinnes uran fra gruver, typisk i land som Canada, Australia og Kazakhstan. Deretter bearbeides materialet og anrikes i spesialiserte anlegg, før det ferdigstilles til brenselselementer som kan brukes i reaktorer.
Alle disse stegene foregår i dag i flere ulike land, og det finnes etablerte leverandørkjeder i både Europa og Nord-Amerika. For norske kjernekraftverk vil det derfor være mulig å sikre brensel fra stabile og allierte markeder, uten å være avhengig av leveranser fra aktører man ikke ønsker å assosiere seg med.
Behovet for brensel er samtidig svært lite sammenlignet med andre energikilder. Små mengder uran gir store mengder energi, og brenselet byttes kun med flere års mellomrom.
Du kan lese mer her.
Vi mener at det er realistisk å lykkes med kjernekraft i Norge og at det er nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet. Meningsmålinger, både fra Opinion og Kantar viser at det er flertall for kjernekraft i befolkningen, og at langt flere støtter kjernekraft enn er imot. Kjernekraft er langt mer populært enn havvind. Alle partiene på Stortinget, unntatt SV, har landsmøtevedtak om å vurdere eller bygge kjernekraft. SV fjernet i vår et gammelt vedtak om at de var imot kjernekraft. Rundt 100 kommuner har tatt kontakt med oss for å få mer informasjon om kjernekraft, og vi har opprettet datterselskap sammen med 11 kommuner. Regjeringen er i dag skeptisk, men det er naturlig at det tar litt tid før de følger etter folkeopinionen. Energipolitikk tar tid.
Små kjernekraftverk (små modulære reaktorer, SMR) av den typen vi skal bygge koster like mye som andre store industri- og kraftutbygginger og kan finansieres uten statlige subsidier. Investeringskostnaden for en reaktor som produserer 2,5 milliarder kWh i året er på rundt 15 milliarder kroner.
Flere land jobber nå for å ta i bruk SMR. En fordel med SMR er at det blir mindre prosjekter, som betyr:
Lavere investeringskostnad og dermed lavere risiko, og dermed lavere renter (investorer krever høy avkastning for å investere i risikofylte prosjekter). Det er enklere å skaffe penger til en SMR som koster 15 milliarder enn til et stort kjernekraftverk som koster 100 milliarder. For et typisk kjernekraftverk utgjør renter og avkastningskrav to tredeler av totalkostnadene. Derfor er det viktig å få lave renter.
Den første gangen man gjør noe, så blir det ofte dyrere, vanskeligere og mer tidkrevende enn når man har gjort det noen ganger før. Sånn er det med alt her i livet, også med kjernekraft. En fordel med SMR er at selv hvis det første kraftverket som bygges koster dobbelt så mye som planlagt, så blir kostnadsoverskridelsen mye mindre (i kroner og øre) enn om et stort kjernekraftverk blir dobbelt så stort som det skulle. Etter å ha bygget den første og andre reaktoren, vil man ha lært en hel del ting som gjør at de påfølgende prosjektene blir billigere. Slik er det også med store reaktorer, men det er raskere læringskurver for SMR.
Mindre reaktorer kan enklere tilpasses det lokale kraftbehovet og kapasiteten i kraftnettet. Det er noen steder i Norge hvor det er stort nok kraftbehov eller godt nok kraftnett til at man kan bygge et kraftverk på et par tusen megawatt, men det er langt flere steder hvor man kan bygge et kjernekraftverk på 300-1000 megawatt.
Mindre reaktorer betyr at det er mindre og færre deler som skal settes sammen på byggeplassen. Det er kort sagt færre ting som kan gå galt og det er lettere å sette sammen en liten reaktor enn en stor reaktor. Dette reduserer risikoen for tidsoverskridelser.
Mindre reaktorer krever ikke like spesialiserte fabrikker som store reaktorer. Det er flere verft som kan bygge en liten reaktor enn en stor. Med flere leverandører får man raskere leveranser, raskere læringseffekter, mer konkurranse og dermed lavere kostnader og mindre risiko for forsinkelser og kostnadsoverskridelser.
Ulempen med SMR er at forsyningskjedene ikke er etablert enda, og at det derfor vil ta lengre tid å skaffe en SMR i dag enn å skaffe et stort kjernekraftverk basert på en reaktortype som nylig har blitt bygget et annet sted, f.eks. AP-1000 som har blitt bygget i USA og Kina, APR-1400 som har blitt bygget i Sør-Korea og Abu Dhabi eller EPR som har blitt bygget i Finland. For Norges del, spiller ikke denne forskjellen så stor rolle siden vi uansett må bruke tid på konsekvensutredning, konsesjonssøknad, politiske beslutninger og andre ting som vil ta en del tid. Men for land som har godkjente lokasjoner for nye kjernekraftverk og som har politisk vilje, så vil store reaktorer være et godt alternativ i dag.
Flere spørsmål?
Vi er klare til å hjelpe deg med ytterligere informasjon.