Norge har hverken tid eller råd til å vente med å gå i gang med kjernekraft
Norsk Kjernekraft ber regjeringen legge til rette for første kjernekraftverk innen 2035 og å utarbeide en langsiktig plan som ser industriutvikling og kraftproduksjon under ett.
– Verden står overfor en ny industriell vekstbølge, drevet av kunstig intelligens, avansert robotikk og en rekke nye teknologier. Tilgang på store mengder ny, stabil kraft er en forutsetning for å delta. Norge må kunne utvikle nye næringer og samtidig sikre kraft til industrien vi allerede har. Vi har hverken tid eller råd til å bli sittende på gjerdet lenger enn vi allerede har gjort, sier Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft.
Norsk Kjernekraft har levert sitt høringssvar til NOU 2026: 4 «Kjernekraft i Norge?» og ber regjeringen sette ambisiøse mål for kjernekraft i Norge og umiddelbart sette i gang med arbeidet som kreves. Selskapet mener utvalgets vurderinger av tidslinjer, kostnader og kompetanse gir et for pessimistisk bilde av mulighetene i Norge og et svakt grunnlag for anbefalingen om å avvente.
– Vi er godt i gang med utvikling av prosjekter som tar utgangspunkt i langsiktige kraftavtaler og med den kommersielle risikoen hos investorene. Vårt utgangspunkt er at dette skal kunne gjennomføres uten offentlige subsidier. For å lykkes med det, trenger vi forutsigbarhet, likebehandling og myndigheter med kapasitet til å behandle prosjektene, sier Hesthammer.
Kjernekraftutvalget har gjennomført et omfattende arbeid og konkluderer blant annet med at kjernekraft gir lave utslipp, har små arealbehov og har positive egenskaper for det norske kraftsystemet. Kjernekraft kan etableres på en trygg måte, og det finnes tekniske løsninger for behandling, mellomlagring og sluttdeponering av radioaktivt avfall. Norsk Kjernekraft mener dette gir et godt grunnlag for å arbeide videre med en bærekraftig norsk energiforsyning.
Lønnsomheten må vurderes av markedet selv
– Utvalgets anbefaling om å avvente bygger særlig på vurderinger av kraftbehov og lønnsomhet. Vi mener forutsetningene er feil, og at anbefalingen derfor ikke holder. Investorene må avgjøre om prosjektene er bedriftsøkonomisk lønnsomme og bære den kommersielle risikoen. Myndighetene må vurdere samfunnsøkonomi, sikkerhet og konsekvenser for fellesskapet, sier Hesthammer.
Darlington-prosjektet i Canada er et konkret eksempel på kostnadsgrunnlaget Norsk Kjernekraft mener bør tillegges større vekt. Utbygger Ontario Power Generation anslår en gjennomsnittlig kraftkostnad over levetiden på 149 canadiske dollar/MWh i 2024-verdi for det samlede programmet med fire reaktorer, tilsvarende om lag én krone/kWh.
Signalene fra kraftkrevende industrier og næringer i Norge har vært tydelige i lang tid: det trengs store mengder ny og ren kraft. Veksten innen kunstig intelligens og datasentre har forsterket behovet for stabil storskala kraftproduksjon. Samtidig bygges det knapt ut ny kraft i Norge i dag.
– Langsiktige kraftavtaler med store industrikunder kan gjøre ny kraftproduksjon mulig. Stabil krafttilgang har en verdi som ikke fanges opp av forventet gjennomsnittlig spotpris alene. Dette mener vi utvalget har tillagt for liten vekt, sier Hesthammer.
Utviklingen gir Norge en sjeldent god mulighet, som må gripes med begge hender: nye næringer kan utløse kraftutbygging som gjennom erfaring og gjentatte prosjekter reduserer kostnader og risiko. Dette kan igjen gi eksisterende industrier mulighet for å vokse og kutte utslipp, samtidig som Norge sikres stabil og ren kraftproduksjon i flere generasjoner fremover.
For Norge handler kjernekraft om å sikre stabil kraftforsyning, kutte klimagassutslipp og redusere belastningen på naturen. Norsk Kjernekraft mener kjernekraftens bidrag til forsyningssikkerhet, redusert behov for nettutbygging og systemtjenester må tillegges større vekt i myndighetenes vurdering av kjernekraft videre. Studier som inkluderer kostnader på kraftsystemnivå, viser at kjernekraft kan være mer konkurransedyktig enn sammenligninger av produksjonskostnader alene tilsier.
Første kjernekraftverk innen 2035 er mulig, men regjeringen må mobilisere umiddelbart
Kjernekraftutvalget legger til grunn at første kjernekraftverk tidligst kan være operativt på midten av 2040-tallet, og anbefaler at Norge avventer å iverksette prosessen i flere år. Paradoksalt nok mener utvalget at Norge må avvente kjernekraft nettopp fordi de mener kjernekraft tar for lang tid.
En rapport publisert av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i 2025 skisserer imidlertid om lag tolv år fra innledende vurdering til drift for små modulære reaktorer (SMR) i land som etablerer kjernekraft for første gang. Norsk Kjernekraft mener dette gir grunnlag for å revurdere utvalgets tidslinje. Tidsbruken i Norge må vurderes konkret ut fra arbeidet som allerede er gjort, og hvilke oppgaver som gjenstår.
– Det er uklart hvorfor utvalget ikke har benyttet det mest oppdaterte og relevante kunnskapsgrunnlaget fra IAEA. Dette var tilgjengelig lenge før utvalget leverte sin rapport, og vi tror at dersom utvalget hadde tatt utgangspunkt i dette, ville også de konkludert med en vesentlig kortere tidslinje for kjernekraft i Norge, sier Hesthammer.
Norge må også bygge på arbeidet som allerede er gjort. Norske selskaper har selv tatt initiativ til å delta i den voksende globale kjernekraftindustrien, og norske industrier får nå nøkkelroller i å bygge kjernekraftverk i andre land. Et konkret eksempel er Aker Solutions, som Rolls-Royce SMR har valgt som sin hovedpartner for moduler. Samarbeidet bygger på selskapets erfaring med modulbygging og gjennomføring av store energiprosjekter.
I høringsinnspillet dokumenteres det hvordan Norge kan ha første kjernekraftverk i drift rundt midten av 2030-tallet. Norge har allerede relevant regelverk, en atomsikkerhetsmyndighet og erfaring fra nukleær virksomhet. Norsk Kjernekraft har sendt planinitiativ for ti konkrete SMR-prosjekter i Norge. Konsekvensutredningsprogrammet for Trondheimsleia Kjernekraft i Aure og Heim er allerede fastsatt av regjeringen og utredningsarbeidet pågår.
Ambisjonen om driftsstart i 2035 forutsetter tydelig politisk retning og tilstrekkelig myndighetskapasitet. Prosjektutvikling og nasjonale forberedelser må gjennomføres parallelt.
Norge bør snarest fortsette behandlingen av innmeldte kjernekraftprosjekter i Norge, opprette en egen koordineringsfunksjon for kjernekraft etter modell fra IAEA og gjennomgå og utbedre alle eventuelle hindre for en sikker, effektiv og snarlig introduksjon av kjernekraft i Norge.
– Vi etterlyser en forpliktende og ambisiøs energistrategi med konkrete mål for kraftproduksjon, tidsfrister og tydelig ansvarsfordeling. Strategien må koble kraftforsyning til industriutvikling, klimamål og forsyningssikkerhet. Norge har tidligere vært et pionerlandinnen skipsfart, petroleum, kraftforsyning og kjerneteknologi. Det er kun viljen, ikke evnen,som mangler for å gjøre dette igjen innen kjernekraft, påpeker Hesthammer.
Les mer her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/offentlig-horing-av-nou-20264-kjernekraft-i-norge/id3155294/?uid=0016879f-aeb3-411b-8854-8ecd8a370329
